Byrunden i år 2040

Publisert av Lidvard Lundanes den 03.11.17. Oppdatert 17.04.18.

Så er den her igjen, Våren!

Første klubbarrangementet om våren i år, som alle årene siden 1984, nemlig Byrunden!

Jeg hadde noe dager tidligere fått opp en newsfeed fra klubben på min personlige, elektroniske avis om arrangementet. Nå poppa det opp en påminnelse om Byrunden på infoskjermen på kjøleskapet hjemme når jeg skulle snike meg til en slurk syntetisk vitamindrikke. 

Kanskje jeg skulle ta meg en tur på denne Byrunden? De gamle bilene hadde jeg fortsatt tilgjengelig, selv om de var parkert i en lagerhall og bare ble vist frem i 3D i det virtuelle bilmuseet. Jeg plasserte fingeren min på skjermen på kjøleskapet og logga inn på det virtuelle bilmuseet. Det var herlig å se disse klassikerne og høre lyden av de igjen! Syntes til og med at jeg kjente lukta av skinninteriøret, men det var kanskje fra pølsene i kjøleskapet som gikk ut på dato i forrige uke.

Jo, jeg hadde bestemt meg, jeg ville delta på Byrunden! Jeg sende en instant message til datamaskina som styrer museet og lagerhallen der bilene står, og forklarte at jeg hadde tenkt å hente ut Jaguar’en til Byrunden neste lørdag.

Svaret fra lagerhallen kom umiddelbart. PIN koden som skulle brukes for å få bilen ut var vedlagt, men kunne bare brukes etter at nødvendig formaliteter rundt bruken av bilen var ordnet. Jeg ble ledet til en nettportal som staten bruker til slikt.

Her var det bare å lete fram PIN kode og bankkort og sette i gang. Først måtte jeg deklarere hvorfor bilen skulle brukes og hvor mange km jeg hadde tenkt å kjøre. Deretter ble nødvendige klimakvoter og tilhørende avgift regnet ut. Det ble dyrt, men pytt, pytt det var jo bare denne ene turen i året så det fikk jeg unne meg. Etter at avgifta var betalt ble jeg ledet videre til søknadskjemaet for å få kjøpe bensin. Jeg regnet ut hvor mange liter bensin jeg trengte. Heldigvis var det ikke så mange liter som skulle til hjemmefra og til Moa. Inn til bysentrum var det uansett ikke lov å kjøre med egen bil.

Endelig var dagen der og jeg skulle hente Jaguaren på lageret. Jeg bestilte en personlig shuttle som plukka meg opp utenfor inngangsdøra og frakta meg førerløst, lydløst og elektrisk til lageret der bilen stod. Jeg tasta PIN koden til lageret, og etter en stund gikk porten opp og bilen kom til syne på transportbåndet ut av hallen.  Heldigvis var det strøm på batteriet og bilen startet med en gang, men du verden så støvete den var etter oppholdet på lageret!

Bilen måtte  vaskes, så jeg måtte finne en godkjent plass for bilvask. Det var for risikabelt å ta sjansen på vaske bilen hjemme med de gebyra dette innebar hvis aktivitetsmonitoren på husveggen oppfatte at det foregikk privat bilvask!

Jeg fant en ladestasjon med bilvask, og fikk vaska bilen. Jeg måtte få hjelp av en forbipasserende på el-sykkel for å skyve bilen inn og ut av vaskehallen fordi alarmsystemet i hallen kunne reagert på eksos fra bilen.

Jeg var heldig, for denne ladestasjonen solgte fortsatt bensin på 5  liters kanner, så jeg slapp disse 1 liters kannene som revisitabutikkene selger.  Etter å ha tastet inn PIN koden som bekreftet at jeg hadde betalt miljøavgift og hadde tillatelse til å kjøpe bensin, fikk jeg to 5 liters kanner i handlevognen. Kjøpte med likegodt en diger vegetarburger og en halv liter grønn te, når jeg likevel hadde brukt så mange hundre kroner på bensin.

Var litt spent på hvordan Jaguaren ville reagere på denne siste nye økobensinen. Det gjekk heldigvis bra, selv om det lukta litt råtne grønnsaker av eksosen.

Endelig var dagen der. Jeg lasta familien inn i Jaguaren og starta opp. For en lyd, og for en følelse! Naboen så skeptisk ut, holdt seg for nesen og pekte på eksosen når vi dro på litt ekstra forbi hagegjerdet hans.

Etter 100 meter kom vi til den første bomstasjonen. Etter å ha betalt i dyre dommer for miljøavgifter og kjøpetillatelse for bensin var jeg skeptisk på om det fortsatt var dekning på bankkontoen til alle bomavgiftene. Heldigvis var det dekning også etter at disse 500 kronene var betalt.

Vel fremme på Moa var det samla 5-6 andre gamle biler der eierne hadde funne det verd pengene å ta frem gamlebilen. De øvrige medlemmene i klubben hadde hoppa på en førerløs personlig shuttle som hadde fraktet dem til Moa.  Etter å ha betalt skjorta for en parkeringsplass, hev vi oss på den elektriske shuttlebanen inn til sentrum.

Ved Økocenteret midt i byen var det rigga opp en 3D kino der vi kunne sitte på benker eller picknic pledd å nyte synet av gamle biler på ei virtuell ferd langs smale veier i norsk natur.

Men kva var dette for en lyd? Det ringte og skramlet noe helt forferdelig. Jeg slo øynene opp og oppdaget at klokken var 07:00 og at jeg burde vært på vei til jobb. Min bedre halvd

el sov fortsatt i nabosenga, og så ikke en dag eldre ut enn når vi la oss i går. På gårdsplassen utenfor skimtet jeg Jaguaren som stod klar til bruk med to fulle tanker med etanolfri 98 oktan bensin. Kanskje jeg skulle ta den på jobb i dag siden det så ut til å bli pent vær? Heldigvis var jeg fortsatt i 2018. 

 


Kommentarer